Tiden flyr

Da er jeg og magen kommet til uke 28. Helt utrolig fort tiden går, bare tolv uker igjen virker veldig nært og jeg blir både skremt og glad av tanken.

Nå som sist, er jeg veldig takknemlig for at et svangerskap tar 40 uker. Når lillegutt meldte sin ankomst to uker før termin for over 3,5 år siden var jeg alt annet enn klar. Jeg håper hodet og sinnet er mer klar denne gangen, selv om det er en del utfordringer og tanker jeg trenger å få orden på i god tid før februar.

Det er godt å vite nå at erfaringen jeg fikk med førstemann gjør meg bedre rustet til denne gangen. Jeg vet nå at ikke alt går etter boken. Jeg vet at ikke alle fødsler går på skinner, og jeg vet at amming absolutt ikke er noe selvfølge å få til. Og jeg vet mest at alt at man trenger virkelig å samle krefter før det hele starter for å ikke gå helt i kjelleren hvis utfordringene igjen står i kø og venter på den andre siden av fødestuen.

Jeg priser meg lykkelig over at jeg ihvertfall er mye bedre fysisk form enn forrige gang. Selv om bekkenløsning på ingen måter er noe behagelig, vil jeg mye heller gå med det enn å være slapp og kvalm hele svngerskapet - da får ihvertfall Mathias er litt mer tilstedeværende mor, og jeg kan være den mammaen jeg ønsker å være helt frem til lillebror kommer.