I dag er lille, store Oliver 4 måneder! Tenke seg til at den lille krabaten vår har vokst seg så stor på kort tid, det er ingen som kan se på han at han kom til verden halvannen måned for tidlig.
Lillebror spiser og spiser så nå har vi måttet begynne med grøt - og jammen sluker han den også! Også melon da, noe så himmelsk godt å sleike på skal man lete lenge etter. Han er flink og holder hodet selv, kan støtte seg på underarmene og ta leker til munnen. Hendene begynner han å få kontroll på, og han knager mer og mer på de.
Det morsomste som finnes er når storebror tuller, da hviner han i fryd - og smelter mammahjerte!
Det blir et vendepunkt når man begynner med mat syns jeg, da er liksom den lille nyfødte, mitt lille spebarn plutselig blitt en baby. Litt vemodig og veldig fint på samme tid.