Dagen etter...

Jeg føler meg trist, uvel, sint og tom for ord. Selv nå mange timer etter de to grusomme hendelsene sitter jeg fremdeles å følger med på nyhetene, det er vanskelig å forestille seg at dette skjer i vårt lille trygge land.

I går kveld satt vi sjokk og så på elendigheten, kaoset og fortvilelsen. I dag morges våknet vi opp til realiteten og at en syk mann har klart å ta liv av 85 hjelpesløse ungdommer. Det er hjerteskjærende og ubegripelig.

Jeg er glad det regner i dag, jeg er glad jeg er syk og ikke føler meg på topp. Det passer liksom til stemningen. Det er ikke meningen at dette skal være en god dag. Ikke for noen.

Mine tanker går til de rammede og pårørende, og til hjelpemannskapene som gjør en formidabel jobb.