onsdag 11. april 2012

Tomt

Dette innlegget har jeg tenkt lenge på. Det er privat. Veldig privat. Men bloggen min inneholder både oppturene og nedturene, både de grå dagene og de rosa dagene. Dette innlegget handler om min grå boble jeg har vært i en stund.

I februar viste endelig testen at jeg var gravid igjen. Tusen tanker og skrekkblandet fryd gikk gjennom hodet - men mest av alt glede. Men gleden skulle vise seg å være ganske kortvarig. I det jeg planlegger å fortelle venner og familie den gode nyheten blir jeg sendt til ultralyd på grunn av en liten blødning. Fint og blir sjekket og beroliget tenker jeg. Sjokket er derfor enormt når de forteller at de ikke ser noe på skjermen. Bare et sort hull. Ikke noe foster. En tom fostersekk. Det er da mine tre værste uker begynner. "Kom tilbake om en uke så ser vi da". Blodprøver. Flere ultralyder. Plutselig ser man noe lite i fostersekken. Etter nok en uke må vi innse at her er det ikke noe foster som utvikler seg. Jeg som hadde klamret meg til håpet i tre uker, men nå er det altså over. Og jeg er utslitt.



Det er da jeg angrer på at ingen vet noe, bare jeg og min kjære. Ingen vet at jeg er gravid og ingen vet at det har vært usikkert. Det blir fryktelig mye å fortelle på en gang.

Jeg har aldri tenkt at dette kan skje meg, heldigvis har jeg vært skånet for denne bekymringen. Jeg vet det er veldig vanlig å miste, men det gjør ikke sorgen noe mindre. Nå sitter man med sjokket og føler seg lurt av sin egen kropp. Her går jeg gravid i ni uker og har de klassiske symptomene og magen vokser, men det vokser kun en tom fostersekk. Jeg er glad jeg valgte å gå til legen til tross for bare en bitteliten blødning, ellers så kunne jeg kanskje gått her enda og liksom vært gravid.

I ettertid har jeg vært litt i min egen boble, levd som normalt, men ikke vært tilstede. To dager etter operasjonen er jeg på jobb og skal liksom være en kreativ grafisk designer. Det er vanskelig. Jeg har en følelse av å være i ammetåka. Er det mulig?

Allerede i det du velger å glede deg over en positiv gravidtest har du lagt planer for hvordan den nye hverdagen blir. Jeg hadde rukket og smugkikke på babyklær og gledet meg til å kjenne lukten av baby igjen. Selv om det ikke er noe liv som har gått tapt er det drømmene som har blitt knust. Og selv om det bare gikk noen få uker sitter jeg igjen med vondt i hjertet og klump i halsen.

Jeg har valgt å skrive det her for min egen del. For å få det ut, men samtidig huske det, og forhåpentligvis blir ferdig med det og kunne se fremover. Og det går bedre nå, jeg har fått alt mer på avstand og innfunnet meg med at det ikke kommer noen baby i oktober. Kanskje vil det spire og vokse i magen en annen gang.


10 kommentarer:

  1. Huff så synd! Dette er kjempevanskelig og jeg håper virkelig at det vil komme en ny liten mageboer til dere snart!

    Klem

    SvarSlett
  2. Huff, så trist at du måtte oppleve dette... Ja, dessverre er det ganske vanlig å miste tidlig i svangerskapet, og selv er jeg en del av den statistikken. Og jeg vet at selv om det skjer tidlig, så gjør det like forbaska vondt. Sender deg mange klemmer og håper du får en ny liten spire i magen din snart!

    SvarSlett
  3. Fineste, modigste, tøffeste Monikaen min:) Jeg er så glad i deg!

    SvarSlett
  4. Veldig trist å høre, og føler med deg. Har opplevd dette selv 4 ganger, og kjenner godt igjen tankene og følelsene du beskriver. Syns det er veldig fint at du skriver om dette, da det er ganske tabubelagt. Tenker på deg. Stor klem fra meg.

    SvarSlett
  5. Hei Monika!
    Syntes også det er fint at du skriver om det på bloggen. Det er så viktig.
    Viktig fordi det hjelper bittebittelitt at man ikke føler man er den eneste i hele verden som opplever dette.
    Er ikke mindre vondt, eller skuffende. Akkurat det samme skjedde med meg, på den vanlige ultralydkontrollen. Sjokket var stort, man er ikke forberedt - kroppen er jo gravid!!
    Men det er det jeg mener,
    om alle er litt åpne, så vet man at det er jammen en del av livet, som i grått og i rosa:)
    Snart vil det komme en ny vår!
    Masse klemmer fra meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Uff har du også opplevd dette! Også måtte du gå så lenge før det ble oppdaget, nå føler jeg for å gi deg en skikkelig klem altså!

      Slett
  6. Hei søte du! Så trist å lese at du måtte oppleve dette, men jeg er likevel glad du delte det med oss! Jeg vet hvor viktig det er å dele litt av det grå innimellom også, ikke minst for ens egen del. Det føles ofte godt å få litt støtte, og merke at man ikke er alene! Sender deg mange gode tanker, og krysser fingrene for at dere har mye godt i vente fremover! :) Stor klem!

    SvarSlett
  7. Tusen takk for så mange fine ord og omtanke til dere over. Det er godt å høre at man ikke er alene, også er det så fint å se at det er flere som tørr snakke om det og er åpne. Har lyst til å gi dere en god klem alle sammen :)

    SvarSlett
  8. Hei Monika! Det var trist å høre! Håper inderlig at vår og lysere tider bringer deg og dine sol og varme og alt godt! Tenker på deg! Stor klem

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...